Hva er nemnda? Mine tanker etter første møte med nemnd.
Litt om Nemnda
I Norge er det flere organer og instanser som spiller en rolle i å fastsette at det skal være nemnder i helsevesenet, og disse er underlagt både lover og forskrifter. Hvem som bestemmer spesifikt at vi skal ha en nemnd, avhenger av hvilken type nemnd det gjelder. Her er noen viktige aktører:
Stortinget: Lovgiverne i Norge, det vil si Stortinget, vedtar lover som kan pålegge etablering av nemnder i helsevesenet. For eksempel reguleres pasientrettigheter og klageordninger av pasient- og brukerrettighetsloven og spesifikke forskrifter som kan etablere nemnder for pasientklager eller faglige vurderinger.
Helse- og omsorgsdepartementet: Regjeringen, ved Helse- og omsorgsdepartementet, kan fastsette forskrifter og retningslinjer som angir hvordan nemnder skal organiseres og hva deres oppgaver skal være. Departementet kan også opprette eller endre nemnder ved behov.
Direktorater og tilsynsorganer: Helse- og omsorgssektoren er underlagt ulike direktorater, som for eksempel Helsedirektoratet, som kan ha ansvar for å implementere og overvåke nemnder. Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK) og Tilsynsutvalget for helsepersonell kan også ha ansvar for nemnder som vurderer klager på helsepersonells praksis.
Spesifikke nemnder: Det finnes flere typer nemnder i helsevesenet som har spesifikke funksjoner, for eksempel Pasientklagenemnda, som behandler klager fra pasienter, og Helseklage (tidligere Pasientombudet), som tar opp saker der pasienter er misfornøyde med behandling eller forhold i helsetjenesten. Disse nemndene kan ha sine egne vedtekter og retningslinjer som bestemmes av myndighetene.
Samlet sett er det Stortinget og regjeringen som har den overordnede beslutningsmakten til å opprette nemnder, mens detaljene om organisering og spesifikke oppgaver bestemmes av lover, forskrifter og direktorater.
Mine tanker om Nemnda
Når man havner i en situasjon med dårlig prognose fra overlegen i et svangerskap før levedyktig tid i uke 22, er nemnda det siste en sårbar kvinne med høyt ønske om barn skal måtte forholde seg til. Å svare til en nemnd når man ønsker barnet man har i magen, men som kanskje ikke har fostervann eller har andre utfordringer som kan utgjøre en fare for både deg og barnet, er ikke spørsmål som: "Er du sikker på at du ønsker abort?" det beste spørsmålet! Det sier seg selv at abort ikke er ønsket! Så i stedet for å stresse den gravide med vanskelige valg og spørsmål, ville det beste vært å la den gravide ta valget på en rolig og god måte, etter å ha fått nok informasjon rundt situasjonen. Men neida! Sånn er det ikke! Du skal absolutt måtte gå gjennom et smertefullt system som får deg til å føle deg som verdens minste og mest sårbare person.
28.02.24 Ble jeg og mannen min introdusert for nemnda. Siden jeg hadde mistet alt fostervannet mitt i uke 16, lå fosteret helt tørt og uten mulighet for normal utvikling. Overlegene jeg hadde vært i kontakt med, ville veldig gjerne at jeg skulle snakke med nemnda, siden prognosen så veldig dårlig ut. Jeg var inneforstått med det at dette ikke ville gå veien og at det eneste beste for meg og fosteret var på ta abort. Jeg var heldig som fikk med meg overlegen jeg var kjent med fra før, siden hun hadde vært borti mitt første svangerskap som også ikke gikk så bra. Men så kom det en mann, nemlig kommuneoverlegen fra byen der sykehuset mitt ligger. Han var ikke så støttende og forståelsesfull. Han stilte mange spørsmål som:
"Er du sikker på at du ønsker å avslutte svangerskapet med abort?"
"Vet du hva det innebærer å gå gjennom en abort så langt ut i svangerskapet?"
"Hva er grunnen til at du ønsker abort?"
Men ja, han ble raskt stoppet av mannen min og overlegen. Blikket mitt og tårene sa alt. Jeg svarte ham med: "Selvfølgelig vil jeg ikke ta abort, selvfølgelig vil jeg beholde. Dette er mitt andre IVF-barn som jeg mister, og jeg har ikke noe valg." Han ble stille der han satt. Han tok et hvitt ark ut av kofferten sin og la det foran meg. Jeg fikk en penn, og vi alle fire skrev under.
To dager senere fikk jeg melding på Helsenorge, det var underskriften på nemndpapirene. Jeg kjente en kald følelse nedover ryggen min. For nå står det svart på hvitt digitalt at jeg ønsket selvbestemt abort!
Jeg vil bare understreke at overlegene ikke har lov til å hjelpe deg med abort, selv om dette er nødvendig, uten at du har snakket med en nemnd. Hadde det vært opp til overlegen å la deg slippe prosessen, ville de nok gjort det, spesielt i situasjoner som denne.