Spørsmål & svar (En manns tanker) 

Følelsene og tankene til en mann

Mannfolk er VIKTIG! 

Følelsene og tankene til en mann er viktig, og selv om mannfolka ikke skal gjennom det samme som oss damer, så er det like viktig at de blir hørt og sett, så jeg spurte mannen min om han kunne dele noen tanker, å det gjorde han med glede

1. Runke i en kopp? 

Du får en kopp i skranken, og alle som sitter på venteværelset forstår godt hva du skal inn og gjøre – 10 meter unna dem. Jeg tenkte ikke på dette som en stor utfordring før jeg sto der, i «runkerommet». Da slo det meg at dette faktisk var ganske kleint. Rommet er supersterilt – vasken står rett ved inngangen, og midt i rommet står en stor skinnstol. Ved siden av den er det en stabel med 30-40 håndklær, så her trenger du ikke bekymre deg for å ta med papir eller lommetørkle! Jeg må innrømme at jeg kjente på en god dose prestasjonsangst. Det sterile miljøet gjorde definitivt sitt for å redusere inspirasjonen, og resultatet ble deretter. Det var ikke akkurat et romantisk øyeblikk – mer som en komisk blanding av stress og undring over hvordan dette kunne være en del av prosessen.

2. Hvorfor er hun så jævla vanskelig og hormonell?

Når kjæresten din gjennomgår IVF-behandling, får hun en stor mengde hormontilskudd over en lang periode, og det er en stor belastning. Det er både psykisk og fysisk krevende. Hun må sette sprøyter i magen mange uker på rad, eller bruke piller vaginalt daglig – og la oss være ærlige, det er ikke akkurat den mest motiverende opplevelsen for henne. I tillegg påvirker hormontilskuddene hvordan hun reagerer på hverdagslige utfordringer, som hun kanskje ville håndtert helt annerledes uten hormoner.

Som mann i denne situasjonen hadde jeg et sterkt ønske om å være en solid støtte for kjæresten min. Det er tross alt hun som må bære hele belastningen både av IVF-behandlingen og senere graviditet, og det er bare rett og rimelig at jeg er der for å støtte henne. Hun bærer ansvaret, mens jeg får «slippe billig unna».

Det jeg skulle ønske var annerledes, var at noen faktisk hadde forklart meg hvordan hormoner kunne påvirke henne før behandlingen startet. Vi hadde noen krangler, spesielt under første graviditet, som var forståelig nok – men jeg hadde nok ikke tatt inn over meg både effekten av hormontilskudd og presset ved å bære nesten alt ansvaret alene. Jeg tror definitivt jeg kunne vært en mer tålmodig partner hvis jeg hadde fått forberede meg på dette, men for min del måtte jeg lære det på egenhånd.

3. Hvordan er det å gå gjennom IVF?

Jeg tror dette er veldig individuelt, men jeg er overbevist om at suksess tidlig i forsøksprosessen, med en frisk fødsel, har stor påvirkning på hvordan man opplever IVF-behandlingen.

I vårt tilfelle har vi hatt flere feilede forsøk langt ut i svangerskapet, og det har uten tvil påvirket oss både individuelt og i samlivet. IVF er en prosess som kan ta flere år, og det kan tidvis kreve enorm innsats for å orke å stå i det. Jeg er heldig, for partneren min er utrolig sterk mentalt, og hun klarer å finne både energi og positive tanker når det trengs som mest. Hennes styrke har vært en stor drivkraft for at vi fortsatt tør å prøve.

4. Hvordan påvirker IVF-relasjonen og intimiteten?

En ting vi sammen har reflektert over, er hvor "mekanisk" det å forsøke å bli gravide gjennom samleie kan føles etter en lang periode med forsøk. På et tidspunkt mistet vi gleden ved å være intime sammen, og vi ble enige om at vi måtte ta en pause fra å "prøve" – å heller fokusere på å være kjærester og nyte hverandres selskap uten press. Denne pausen var et viktig avbrekk for oss, og det tillot oss å finne tilbake til den romantiske følelsen, i stedet for å konstant følge med på kalenderen og forberede oss på eggløsning for n-te gang.

5. Hva er det tøffeste ved IVF-behandlingen?

Det tøffeste har uten tvil vært de forsøkene som ikke har gått bra. Jeg har ofte følt meg hjelpeløs, fordi det er lite jeg kan gjøre for å lindre smerten eller sorgen hennes. Det eneste jeg kan gjøre er å ta vare på husarbeidet og bære posene inn fra bilen. Når vi møter motgang, blir det spesielt tøft. Man føler seg som en tilskuer i en grøsser uten en lykkelig slutt, hvor kona mi, som jeg elsker høyest i verden, er hovedpersonen.

Mitt verste øyeblikk hittil i livet, var under den andre graviditeten, da jeg hørte min kones skrik fra andre etasje, og visste umiddelbart at det hadde gått galt – igjen.

6. Tanker rundt dårlig sæd kvalitet:

Jeg må innrømme at jeg ikke tenkte så mye på dette, og følte egentlig ikke at det påvirket min "genetiske evne til å være mann". Legen som behandlet testene mine var trygg og rolig, og han konstaterte tidlig i prosessen at selv med "litt få motile sædceller", ville vi fortsatt ha gode muligheter for å få barn. Denne støtten fra legen gjorde at jeg kunne slappe av og ikke bekymre meg for mye om det. 

7. Hvorfor er det bare dama som får informasjonen fra fertilitetsklinikken? 

Dette har jeg faktisk syntes har vært ganske vanskelig. Som mann i et forhold hvor vi gjennomgår IVF-behandling, er dette en stor og viktig prosess. Jeg hadde et sterkt ønske om å være en støtte for kona mi, men systemet er ikke satt opp for dette.

Heldigvis er kona mi utrolig organisert, så hun har holdt meg oppdatert om alt – fra gynekologtimer, hvor jeg har vært med på nesten alle, til legetimer, infoskriv fra sykehuset og jordmor. Likevel får jeg ikke direkte informasjon fra noen i prosessen; jeg er helt avhengig av at kona mi gir meg beskjed.

Hos fertilitetsklinikken forholder de seg utelukkende til kvinnen. Det samme gjelder hos gynekolog, sykehus, lege og jordmor. Systemet er lagt opp slik at når kvinnen kanskje trenger mest støtte, vet jeg ikke hvilke prosesser og samtaler hun har hatt, eller med hvem.

Det hadde vært en stor fordel om vi kunne deltatt som "par" i alle dialoger og samtaler, både på tvers av apper og møter. Da kunne jeg vært mer involvert og tatt enda større eierskap til å være en god støtte for partneren min.

Derimot har jeg opplevd at leger, sykepleiere, gynekologer og andre helsepersonell har vært veldig mottakelige for at jeg ønsker å være med på timer og samtaler. I de aller fleste tilfeller har vi blitt tatt imot med åpne armer, begge to, og det har vært veldig positivt for oss som par. 

Viser du som mann har noe du lurer på, eller ønsker å dele rundt dine opplevelser, send gjerne en melding