Min IVF/ICSI reise.
Høsten 2019 bestemte vi oss for å prøve å lage barn, Meeeen så gikk det noen måneder, og til slutt over ett helt år… og ingenting skjedde. Vi begynte begge å bli lei, lei av å prøve, lei av å planlegge tidspunkter for samleie. Det føltes til slutt mer som en jobb man har lyst til å slutte i, men som kanskje kan gi deg en fet bonus, så du fortsetter.
Etter hvert som dette begynte å tære på oss, fant vi ut at den beste løsningen var å kontakte en gynekolog og få sjekket hva som kunne være årsaken til de utallige negative testene.
Når alle testresultatene var klare, viste det seg at mannen hadde dårlig sædkvalitet, og derfra fikk vi innkalling til fertilitetsklinikken.
Nå er vi snart rykka inn i 2025, og står fortsatt med bena godt planta inne på fertilitetsklinikken.
Min IVF-reise: Fra håp til utfordringer
IVF-reisen min har vært lang og fylt med både håp og tunge øyeblikk. I 2022 startet jeg prosessen med egguttak, hvor jeg fikk fem egg. Jeg hadde stor tro på at dette kunne være vår vei til å bli foreldre, og etter første innsett av ett av de frosne eggene, var det med spenning og glede jeg ventet på resultatet. Dessverre endte svangerskapet i en sen abort, noe som var et brutalt og hjerteskjærende tap.
Selv om det var et tungt slag, ville vi ikke gi opp håpet. Fire måneder senere bestemte vi oss for å prøve på nytt. Jeg satte inn et nytt embryo, men dessverre festet ikke egget seg. Vi prøvde igjen noen måneder senere, men heller ikke det neste egget klarte å feste seg. Etter flere mislykkede forsøk var det på fjerde forsøket at vi hadde et håp om suksess. Jeg var spent og nervøs, men dette embryoet overlevde dessverre ikke.
Heldigvis, på tross av motgangene, ga vi oss ikke. Det siste forsøket med et av de resterende eggene ga endelig et vellykket innsett. Jeg var full av håp, men også frykt. Dessverre endte også dette svangerskapet i en sen abort. Dette tapet var en stor påkjenning for oss begge, men vi visste at vi måtte fortsette for å få drømmen om et barn til å bli virkelighet.
Som et resultat av de utfordrende svangerskapene har vi tatt en ny medisinsk beslutning for å forbedre våre sjanser. Høsten 2024 gjennomgikk jeg en prosedyre for å få en intern cerclage, som er ment å beskytte og støtte svangerskapet i, og etter andre trimester. Denne inngrepet skal forhåpentligvis bidra til å hindre at jeg opplever ytterligere aborter.
Nå ser vi frem til neste steg i vår IVF-reise. Innsett av vårt neste embryo er satt opp til januar 2025, og vi er håpefulle, men forberedt på at det fortsatt kan bli en tøff vei fremover. Vi har lært at IVF er en reise full av prøvelser, men også en påminnelse om hvor sterk vår kjærlighet og besluttsomhet er. Vi håper at neste steg gir oss det barnet vi har lengtet etter.
Jeg sitter kanskje uten vellykkede svangerskap etter IVF i dag. Dette skyldes en konisering i 2011, som opprinnelig var et lite inngrep der de fjernet en liten bit av livmortappen, men som viser seg å ha vært et større inngrep enn planlagt. Hadde denne operasjonen blitt utført som den skulle, ville vi hatt to friske barn i dag, takket være en helt fantastisk klinikk med dyktige fagfolk med brede smil.