Celleforandringer i livmoren - Konisering og stenose

13.april 2019 Rett for koniseringen

Celleforandringer i livmoren - Konisering og stenose

 Jeg kjenner mange som har hatt celleforandringer i livmoren og har måttet gjennomgå en konisering av livmorhalsen

En konisering er å ta en liten bit fra livmortappen. De aller fleste har ingen problemer med å gjennomgå et svangerskap etter en konisering, men det kan gi litt høyere risiko for senabort og tidlig fødsel. Du finner informasjon om dette i linken her:

Årlig gjennomgår ca. 2500-3000 kvinner i Norge dette inngrepet.

Jeg fikk celleforandringer i en alder av 21 år og gjennomgikk en konisering med laser i 2011. Jeg husker ikke så mye av operasjonen annet enn at det var et lite inngrep og at alt så bra ut. Men en stund etter koniseringen begynte jeg å føle meg fryktelig dårlig og hadde ubeskrivelige sterke smerter med lammelse i bena. Jeg kom meg inn på sykehuset, og der fant de ut at jeg hadde stenose etter operasjonen.

Stenose etter konisering er en innsnevring av livmorhalskanalen som kan oppstå etter en konisering. Etter konisering kan arrdannelse føre til at livmorhalskanalen blir for trang, noe som kan føre til problemer med menstruasjon, samleie eller vanskeligheter med å bli gravid.

 I mitt tilfelle endte det med at jeg måtte opereres, og de brukte et instrument som heter Hegar 10, som er et spesifikt verktøy brukt for å utvide innsnevrede områder, som livmorhalskanalen ved stenose. Hegar 10 brukes forsiktig for å gradvis utvide kanalen til normal størrelse.

Etter operasjonen har alt vært som det skal for meg, bortsett fra de ekstreme menstruasjonssmertene som har kostet meg utallige arbeidsdager og timer hos legevakt med Voltaren-sprøyter. Men nok om det, alle gynekologer og leger har sagt at alt ser fint ut og har ikke forstått hvorfor smertene har vært så store.

Dagen jeg skulle ha mitt aller første innsett, måtte overlegen på klinikken nærmest banke sprøyta inn for å komme til. Han stirret på meg og syntes det virket veldig merkelig at jeg var så tett. Men dette ble aldri diskutert videre, jeg ble gravid, og alt var liksom helt greit.

Hva skjedde egentlig under operasjonene? Jeg har vært i kontakt med en av sykepleierne som var med på koniseringen, og etter hva hun husker, var dette et helt enkelt inngrep uten komplikasjoner. Men når jeg ba om epikrisen fra sykehuset, finnes det ingen epikrise. Etter stenoseoperasjonen finnes det kun et lite skriv med teksten: "Pasienten har gjennomgått en stenosebehandling med Hegar 10."  

Så hvor gikk det galt? Gikk det galt under koniseringen? eller gikk det galt under stenoseinngrepet?

Jeg var på møte med sykehuset for 6 måneder siden. Jeg ble kalt inn til møte med to overleger som ville forklare seg etter mitt siste svangerskap. Der satt de og beklaget seg for at situasjonen hadde endt som den gjorde. De sa også unnskyld og at de burde ha gjort ting annerledes, men at det er lett å være etterpåklok. De ville også at jeg skulle fortsette å bruke dem ved neste svangerskap. Men skal jeg det? Bør jeg det? For denne gangen er det hvert fall viktig med god oppfølging!

Operasjonene jeg hadde i 2011 ble gjennomført på samme sykehus som fødslene med den mislykkede oppfølgingen.

Nå har jeg gjort noe som har satt seg skikkelig i meg. Jeg har kontaktet NPE – Norsk pasientskadeerstatning. Det vil si at sykehuset nå må svare og gi fra seg alle dokumenter og epikriser fra operasjonene og oppfølgingen. Jeg angrer ikke et sekund på at jeg tok dette valget. Jeg føler at jeg kan puste lettere. Jeg føler meg ikke så sliten lenger. Jeg føler meg mye sterkere nå som jeg vet at jeg har noen som vil se på saken min og hjelpe meg, slik at jeg kan få de svarene jeg fortjener.

Har du noen gang tenkt at du trenger de svarene du fortjener? Har du kanskje opplevd noe som har gitt deg arr, synlige eller usynlige? Å be om pasientskadeerstatning kan kanskje føles litt skremmende, men det er alltid verdt å overveie. Som oftest tenker man kanskje at man kunne gjort noe annerledes selv og legger alt på egne skuldre. Men gjør deg selv den tjenesten å ta av deg den sekken og gi den til noen andre hvis du noen gang har tenkt tanken på å søke. Det verste som kan skje er at du får avslag, men kanskje det viser seg at du hadde rett hele tiden.